1 Læren om den ubesmittede unnfangelsen sier at jomfru Maria ble bevart fra arvesynden fra det øyeblikket hun ble unnfanget. Dette dogmet ble offisielt kunngjort av pave Pius IX i 1854 og lærer at Maria, "full av nåde" (Lukas 1,28), ble frelst på en unik måte ved Jesu Kristi fortjenester.
Et viktig punkt i denne læren er bruken av det greske ordet "Kecharitomene" i Lukasevangeliet. I engelens hilsen taler Gabriel til Maria med ordene "Vær hilset, full av nåde" (Lukas 1,28). Ordet "Kecharitomene" betyr "fullstendig begunstiget" eller "fullt velsignet" og i den verbformen som brukes, indikerer det en fullført og vedvarende handling. Dette innebærer at Maria ble velsignet av Gud fra begynnelsen av sin eksistens, forblir i denne nåden frem til øyeblikket av engelens hilsen. Denne tittelen er unik i Skriften og brukes bare for Maria, som peker på hennes spesielle tilstand og beskyttelse mot arvesynden.
Kirkefedrene bidro også til denne forståelsen. St. Justin Martyr og St. Irenaeus utviklet typologien av Maria som den "nye Eva". Akkurat som Eva ble skapt uten synd, men valgte å være ulydig, ble Maria unnfanget uten synd og forble trofast mot Gud. St. Augustin, som diskuterte arvesynden på 400-tallet, hevdet at alle, unntatt jomfru Maria, var underlagt arvesynden, noe som anerkjenner den spesielle helligheten Maria hadde fra sin unnfangelse.
Den katolske kirkes katekisme bekrefter at Maria ble bevart "i lys av Jesu Kristi fortjenester" (CIC 491). Dette privilegiet understreker at den ubesmittede unnfangelsen ikke er en egen fortjeneste for Maria, men en nåde gitt av Gud som forberedelse til hennes rolle som Jesu mor.
Dermed reflekterer læren om den ubesmittede unnfangelsen, støttet av Den Hellige Skrift og Kirkefedrenes lære, Guds plan om å forberede Maria for hennes unike oppdrag i frelseshistorien. Den eksklusive bruken av "Kecharitomene" for Maria forsterker hennes unike posisjon som den eneste unnfanget uten arvesynd.
