1 Å bekjenne sine synder til en prest er solid forankret i Skriften og kirkens tradisjon. Etter sin oppstandelse ga Jesus apostlene makten til å tilgi synder, som vi ser i Johannes 20,22-23: «Han åndet på dem og sa: 'Motta Den Hellige Ånd. De som dere tilgir syndene til, er tilgitt; de som dere holder syndene til, blir holdt tilbake.'» Dette viser tydelig at Jesus innstiftet forsoningens sakrament og overlot til apostlene oppgaven å tilgi synder i sitt navn.
Videre, i Matteus 16,19 og Matteus 18,18, gir Jesus apostlene makten til å «binde og løse», altså autoriteten til å tilgi eller holde synder. Denne makten ble overført til apostlenes etterfølgere, biskoper og prester, som handler som forsoningens tjenere, slik Apostelen Paulus lærer i 2 Korinterbrev 5,18-20: «Gud forsonet oss med seg selv gjennom Kristus og betrodde oss forsoningens tjeneste.»
I Jakob 5,16 blir vi oppmuntret til å «bekjenne våre synder for hverandre», noe som fremhever rollen til prester i bønn og forbønn for synders åndelige helbredelse. Dette er grunnlaget for den sakramentale bekjennelsen, der presten handler i Kristi og kirkens navn.
Autoriteten til å tilgi eller holde synder, nevnt igjen i Johannes 20,23, viser at denne handlingen er et nødvendig sakrament for å gjenopprette fellesskapet med Gud og med samfunnet. Syndenes tilgivelse er ikke bare en anbefaling, men en vesentlig del av apostolisk tjeneste.
Lukas 5,24 og Lukas 24,47 viser at Kristus har makten til å tilgi synder og betrodde denne autoriteten til apostlene slik at forsoningen kunne forkynnes i Hans navn. Å bekjenne seg til en prest er dermed å følge Kristi vilje og søke forsoning med Gud.
Til slutt, i Hebreerne 5,1-3, ser vi at prestedømmet i den nye pakt inkluderer å ofre for syndene. Derfor gir prester som Kristi tjenere tilgivelse og åndelig helbredelse gjennom bekjennelsens sakrament.
Å bekjenne sine synder til en prest er derfor en lydighetshandling til den guddommelige innstiftelsen av Kristus, som ga kirken makten til å tilgi synder og gjenopprette fellesskapet mellom de troende og Gud.
