1 Vi katolikker tror på de helliges samfunn fordi vi ser en åndelig enhet mellom alle kirkens medlemmer. Dette inkluderer de troende som er på jorden, sjelene som er i skjærsilden, og helgenene som allerede er i himmelen. Denne troen er svært viktig og er basert på flere av kirkens doktriner.
De helliges samfunn er solidariteten som forener alle de troende, uavhengig av hvor de er. Det er som et mystisk legeme med Kristus som leder. Vi deler alle åndelige goder, som troen og sakramentene, spesielt eukaristien. Den katolske kirkes katekisme sier at "Ettersom Kirken styres av én og samme Ånd, blir alle de goder den mottar nødvendigvis en felles eiendom" (CIC 947). Dette viser at selv i ulike livssituasjoner er vi alle forbundet.
Et viktig punkt i de helliges samfunn er forbønn. Vi katolikker tror at helgenene i himmelen kan be for dem som er på jorden. I Bibelen, i Jakob 5,16, står det: "Et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning." Å be om hjelp fra helgenene er ikke å tilbe en annen guddom, men en måte å leve ut kjærligheten og solidariteten som finnes mellom alle kirkens medlemmer. Helgenene, som er nær Gud, kan gjøre sine bønner mer effektive.
Jesus selv bekrefter at de som er i himmelen, er levende. I Matteus 22,32 sier Han: "Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes." Dette styrker troen på at helgenene ikke er døde, men lever evig med Gud. Slik er de bevisste på behovene til dem som er på jorden og går i forbønn for oss.
Vi katolikker ber også for dem som er i skjærsilden, i troen på at våre bønner kan hjelpe disse sjelene. I 2 Makkabeerne 12,46 står det skrevet: "Det er en hellig og from tanke å be for de døde, så de kan bli befridd fra sine synder." Dette understreker at vi alle er forbundet i søken etter frelse, og at de helliges samfunn involverer gjensidig hjelp mellom de levende og de som allerede har gått bort.
De helliges samfunn er en realitet som er basert på Guds nåde. Vi katolikker tar del i kirkens åndelige goder og mottar styrke gjennom eukaristien. I 1 Korinterbrev 10,16-17 sier Paulus: "Velsignelsens beger som vi velsigner, er det ikke samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfunn med Kristi kropp?" Denne passasjen viser at ved å dele Kristi kropp og blod blir vi alle ett legeme. Eukaristien styrker de helliges samfunn, og forener de troende gjennom alle tider.
Et annet viktig aspekt er den "sky av vitner" som nevnes i Hebreerne 12,1: "Da vi har en så stor sky av vitner omkring oss..." Denne passasjen minner oss om at helgenene er eksempler på tro og utholdenhet, og deres liv inspirerer oss til å fortsette fremover. De er ikke fjerne, men tilstede i vår åndelige reise.
Solidaritet er essensiell i de helliges samfunn. Kirken er ikke bare en gruppe mennesker, men et fellesskap som støtter hverandre. I Galaterne 6,2 sier Paulus: "Bær hverandres byrder og oppfyll på den måten Kristi lov." Denne oppfordringen til solidaritet reflekteres i kirkens liv, hvor vi katolikker hjelper hverandre i våre vanskeligheter, både åndelige og materielle. Hengivenheten til helgenene hjelper oss også til å komme nærmere Kristus og styrke denne enheten.
Til slutt er de helliges samfunn en form for kjærlighet som går utover livet på jorden. Det er en anerkjennelse av at det kristne fellesskapet fortsetter, selv etter døden. De som er på jorden, i skjærsilden og i himmelen, forblir forenet i Kristus. Kirken lærer at de helliges samfunn er en praktisk levd solidaritet. Vi katolikker er kalt til å leve dette fellesskapet, hjelpe hverandre og be for hverandre mens vi alle sammen går mot frelsen.
