1 Katolikker tror på fri vilje som et sentralt prinsipp i sin tro. For dem er fri vilje en gave fra Gud som lar hver person ta bevisste og moralske valg, velge mellom godt og ondt. Denne troen er dypt forankret i Skriften og Kirkens lære, som hevder at selv etter arvesynden gikk ikke menneskets evne til å velge helt tapt, selv om den ble svekket. Konsilet i Trent understreket at fri vilje forblir intakt og kan samarbeide med Guds nåde.
Menneskelig frihet, ifølge katolsk lære, er nært knyttet til menneskets verdighet. Den katolske kirkes katekisme sier at menneskelige handlinger er rosverdige eller klanderverdige nettopp fordi de springer ut av frihet. I Galaterne 5, 13 oppfordrer Paulus kristne til å bruke sin frihet ikke for seg selv, men til å tjene andre, og viser at sann frihet er knyttet til kjærlighet og ansvar. Dermed ser katolikker på fri vilje som evnen til å velge det gode, spesielt i søken etter å følge Guds vilje.
Den katolske tradisjonen understreker også at fri vilje ikke er en lisens til å handle på hvilken som helst måte, men et ansvar. Sann frihet, ifølge Kirkens lære, er evnen til å innrette seg etter Guds moralske lov. "Gaudium et Spes" fremhever at "Det er bare i frihet at mennesket kan vende seg til det gode", og understreker at mennesket må bruke sin frihet til å gjøre det gode og dermed reflektere Guds bilde.
Så på spørsmålet "Tror katolikker på fri vilje?", er svaret ja, og de ser det som en grunnpilar i moral og forholdet mellom mennesket og Gud. Fri vilje gjør det mulig for hver person å ta meningsfulle valg, ikke bare for seg selv, men i samsvar med Guds planer. Og gjennom Guds nåde kan denne friheten styrkes, slik at mennesket kan overvinne fristelser og leve fullt ut i samsvar med Guds vilje.
