1 Katolikker feirer eukaristien fordi det er hjertet i det kristne livet og det største av sakramentene, slik det læres i Den katolske kirkes katekisme (CIC 1324). I eukaristien feirer vi Kristi offer på korset, som videreføres på en ublodig måte under skikkelsene av brød og vin, som virkelig blir Jesu Kristi legeme og blod.
Jesus Kristus innstiftet eukaristien under det siste måltidet, som beskrevet i Lukas 22,19: "Dette er mitt legeme, som gis for dere; gjør dette til minne om meg." Her befaler Kristus sine disipler å gjenta denne handlingen og videreføre hans nærvær blant oss. Han sa ikke at det bare var et symbol, men virkelig hans legeme og blod. Dette bekreftes også i Matteus 26,26-28, hvor Jesus klart sier: "Dette er mitt legeme... dette er mitt blod."
Videre erklærer Jesus i Johannes 6,51: "Jeg er det levende brødet som har kommet ned fra himmelen; den som spiser dette brødet, skal leve evig. Og brødet som jeg vil gi, er mitt kjød, for verdens liv." Dette løftet om evig liv oppfylles i eukaristien, hvor de troende deltar i hans offer og forenes med Kristus på en intim måte. Katekismen lærer at eukaristien "inneholder hele Kirkens åndelige rikdom, nemlig Kristus selv" (CIC 1324). Ved å motta kommunionen tar de troende imot Kristus selv, som forener dem med sitt mystiske legeme, Kirken.
Eukaristien er ikke bare et symbolsk minne, men en videreføring av Kristi offer. Som Den katolske kirkes katekisme lærer (CIC 1366), er det "minnet om Kristi påske", hvor det samme offeret som én gang for alle ble frembåret på korset, blir gjort nærværende på en ublodig måte.
